top of page

Stabbursklokka

storeggen

I 1870-åra ble det moderne med matklokker på gårdene for å varsle om mat- og hviletid. Det var faste mattider, men matmora på en vanlig gård kunne ikke alltid ha maten ferdig på minuttet. Før klokkene kom til gards kunne hun enten rope fra trappa, blåse “i nåvvån”, eller varsle ved hjelp av et hvitt klede som ble hengt lett synlig. Særlig i onnetidene var det viktig med faste mattider.

Klokka på Storeggen er støpt på Singsaas i 1870. Per Forset støpte klokker som han solgte, eller tinga bort, på Rørosmart’n. Han kom kjørende på vårparten og leverte klokkene til gårdene som skulle ha. Klokkene skulle henge i et lite klokketårn på stabburet. Det var kona sjøl som ringte, og det ble regnet for et viktig verv som hun først ga videre når hun ble gammel og skrøpelig til bens. Klokkene kunne også brukes til å varsle om ulykker som for eksempel brann. Siste gang supklokkene ble brukt til alarmringing på Tynset, var 26.oktober 1914, da det brant i uthusa på Utigard Neby. Ellers var klokkene i bruk fra 1868 og frem til siste verdenskrig på noen gårder. Det skal ha vært et fint innslag i dagliglivet når klokkeklangen fylte lufta fra grend til grend. Det ble et slags fellesskap med hilsning fra gård til gård som livet opp i hverdagen. Nå har alle klokkene tiet og det er ikke lenger behov for kiming for å kalle inn til mat, hvile eller for å varsle ulykke. De er likevel dekorative innslag på toppen av stabburene rundt omkring i landet som minner om hvordan livet engang var på bygda. Kanskje en tradisjon som bør gjenopptas ved spesielle anledninger?

Informasjon hentet fra Tynset bygdebok, bind III 

2 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle
Retrodilla?

Retrodilla?

Comments


bottom of page