Å, den som hadde en hest og kunne dra til martnan som lasskjører!

Tirsdag er det klart for Rørosmartnan for 166. gang! De får det sannelig til på Røros, også i vår tid. Vi som holder til litt utenfor Bergstaden, får også ta del i litt av de spesielle tradisjonene knyttet til Martnan. I dag har Nord-Østerdalen lasskjørerlag lagt av gårde fra Museumsparken her på Tynset. Noen har da allerede kjørt noen dager, men det er ingenting mot flere av de andre lasskjørerne som kommer mer langveis fra, og som kjører i flere dager før de når martnan.

Lasskjører, eller fórbonde, var svensker som fraktet varer og folk , ”foror”, eller lass, med hest og slede om vinteren. I 1981 kom det 10 ekvipasjer fra Kløvsjø til Rørosmartnan. Dette var den første “forbondsresan” på over 50 år. For tjue år siden ble ferdasgård-tradisjonen brakt til live igjen, da Dalarna Femund Forkjörarförening, fikk slå seg ned i Langknutgården i Bergmannsgata under martnan.

I år ventes det bortimot 80 hesteekvipasjer til Rørosmartnan. Rundt 30 av disse kommer fra vårt eget distrikt, og hører til Nord-Østerdalen lasskjørerlag. På Røros vil de ha tilhold i Finborudgården. Her på http://rorosmartnan.no/rorosmartnan/ finner du mye stoff om martnan, både før og nå.

I år har jeg dessverre ikke anledning til å overvære åpningen av Rørosmartnan, men jeg har skrevet om dette tidligere. Den lille byen på fjellet har til vanlig omtrent fem og et halvt tusen innbyggere, men i løpet av martnan vil det være opptil 80 000 mennesker innom Bergstaden. Rørosmartnan byr på opplevelser som anbefales dersom du er interessert i handel, folkeliv, kultur og/eller tradisjoner, og som du garantert ikke finner maken til noe annet sted. Jeg skal i hvert fall ta meg en tur, også i år. Kanskje ses vi?