Lykke

For ganske nøyaktig ett år siden arrangerte vi vårt første Bondens bord. Ti personer hadde booket seg inn og dukket opp til vår første servering og medfølgende historiefortelling. Vi hadde forberedt oss som best vi kunne innimellom andre gjøremål på gården, og syns kvelden gikk ganske bra. Siden har vi arrangert Bondens bord omtrent en gang i måneden, med pause midt på sommeren og i september, da andre ting opptok tida vår. I tillegg har vi hatt besøk av grupper som ønsket å se og høre om gårdshistorien vår og vi har arrangert tre julebord på forespørsel. Gjennom året har vi opparbeidet oss erfaringer, både når det gjelder maten, servering og historiefortellingen. Tilbakemeldingene har vært overveldende, og vi er dypt takknemlige for alle fantastiske gjester som har besøkt oss. Nå gyver vi løs på et nytt år. Datoer frem til sommeren er lagt ut og allerede fullbooket igjen.

Bondens bord Foto Emile Holba for Fjellnettverket

Bondens bord er ikke det eneste nye vi fant på forrige år. I slutten av juni dro Maiken og Sondre sørover med frysehengeren full av forhåndsbestilte kjøttvarer. Siden har det blitt flere turer, og kundene gir tydelig uttrykk for at de er svært fornøyde. Det blir flere leveranser utover dette året også, det er bare å følge med på sosiale medier der det blir annonsert.

Ut på tur med kjøttleveranser

Det ordinære gårdsarbeidet tar mye tid, hovedsakelig for Sondre og Stein. Ekstra krevende, selvfølgelig, når temperaturen kryper under minus 25, eller når influensaen herjer. Både de og Maiken jobber mye utenom gården og det er ikke til å komme fra at det tidvis kan bli i overkant mye. Innimellom har vi likevel fått med oss noen markeder rundt om i distriktet, og ekstra artig er det å arrangere julemarked på tunet vårt. Ganske snart nå er årets kalving i gang, både nervepirrende og veldig trivelig. Alt dette og mer til er blitt hverdagen vår på Storeggen, noe som tross alt arbeidet er utrolig meningsfullt og gir oss så mye.

Snart spretter det nye små kalver rundt i fjøset igjen

Det som imidlertid er det aller, aller fineste for oss alle sammen, er de nye små barna som har kommet til i familien. Fra før hadde vi to fantastiske barnebarn og fjoråret ga oss to til. Denne uka ble så den femte jenta, lille Sigrid Marie født. Hun er antakelig det første odelsbarnet født på Storeggen på godt over hundre og femti år. Nå blir hun trettende generasjon rett etter Embret Olesønn, den første navngitte brukeren på Storeggen. Dessuten med samme navn som tippoldemor Sigrid, som så tragisk måtte flytte fra gården. Vi, som nå er den eldste av tre generasjoner på gården, syns det er stor stas og gleder oss til å se alle de små tumle rundt på tunet.

Alltid like koselig med besøk av barnebarn. Her er morfar med eldstejenta, Margit, 4 1/2 år.

Og her er Sigrid, fire dager gammel

Vi satt en kveld og pratet om vår egen historie og hvilke vendinger livet har tatt. Lite visste vi den gang vi møttes på Tynset i 44 minusgrader, at akkurat dette møtet skulle bli så definerende for oss. Vi ble etter hvert fem i kjernefamilien, bodde i hovedstaden og hadde et godt og vanlig liv der med barna våre. Tilfeldigheter gjorde at vi oppdaget at Storeggen skulle selges, og vi kunne ikke la være å gripe muligheten som lå foran oss til å få gården tilbake i slekta. Deretter har vi hatt noen eventyrlige, arbeidsomme, krevende men utrolig morsomme år og her er vi i dag, med en nydelig familie som nå teller tretten. Ti av oss bor på Tynset. Vi har blitt bygdefolk og trives best med det. Ekstra stas er det når vi får besøk av familie og venner fra vårt "tidligere liv" og på den måten fletter sammen tida fra da og nå. Vi vet at vi er heldige og er takknemlige for hver dag med gjengen vår. Klisjé eller ikke, dette er lykken.

Et minne fra en varm sommerdag og det gode liv også for de firbente, på Storeggen