Det er ikke så ofte det skrives blogginnlegg her lenger. Tida strekker ikke til, til fordel for mange andre gjøremål. I dag må det likevel komme en ny post fra Storeggen, det har nemlig vært en helt spesiell helg for oss. Vi har feiret vår (kjerne-)families første bryllup! Dette innlegget blir derfor nokså langt – for bryllupet, – ja det varte, som seg hør og bør et bondebryllup, tre hele dager til ende. Og hvilken helg det ble! Her skal jeg vise deg kortversjonen av prosessen frem til, og med, denne fantastiske eventyrlige helga.
Flere alternativer for feiringen ble vurdert. Nærmere 90 gjester hadde meldt sin ankomst, så lokalet måtte romme en del. Da kom bonden på den vanvittige idéen å bruke den gamle låven vår som festlokale. Se nøye på bildet her, dette er forøvrig etter at det allerede er tatt ut en del redskaper som til vanlig er lagret her. Ville du tenkt det kunne bli en fin bryllupsfest her? Tanter og andre ristet på hodet da de hørte om idéen, men nå var det bestemt, og vi gjøv løs på oppgaven med friskt mot, ca fire uker før bryllupet skulle gå av stabelen.
Låve
Vegger spyles
Betonggulv dukker opp når jord og sand – og litt saueskit – fjernes
Alltid noe ekstra jobb med dyr! Oliane klatrer opp, men ikke ned stiger!
Mange oppgaver må gjøres. Her er bestikket lagt inn i servietter, klare til borddekking
Alt som tenkes kan brukes tas frem, spyles og vaskes
Transformasjon!
Meter på meter med fint hvitt stoff måles og henges opp
Hmm, kan dette bli riktig, tro??? Det ser lovende ut
Det er stor aktivitet på mange områder disse ukene. En utfordring er å skaffe nok servise, bestikk, glass, stoler etc til alle gjestene. Vi får vite at det gamle krustøyet – serviset – som har tilhørt Smågardan kruslag, kan lånes fra museet som fikk det donert for noen år siden. (Søk opp innlegget jeg tidligere har skrevet som heter “Dugnad og bearlag” for informasjon om kruslaget.) Vi tar kontakt, og får god hjelp av Bjørg i Museumsparken til å plukke frem og pakke ned alt av deler som vi måtte trenge! Serviset er fra “Egersunds fayancefbrik” og merket med bokstavene SMG “Smågardan kruslag” og er ganske så vakkert, syns vi.
Ute i lokalet har vi en veldig god hjelper
Etter hvert tar det hele form, og vi begynner å se at det vil kunne fungere ganske så bra med bryllupsfest på låven. Vi lager til et ekstra toalett i det gamle geitefjøset, nødutganger merkes og pynt og lys, bilde- lerret og andre ting blir montert opp rundt om i lokalet.
Scene og lettet er på plass
Geitefjøset har blitt en provisorisk do!
Betongulvet bli dekket av et leiegulv av plast – tusen takk til Hans Petters firma Skedsmo bud og vare, som tok på seg oppdraget med frakt fra – og tilbake til Oslo. Samtidig gjøres rom klare for gjester. De nærmeste på brudens side og brudgommens fetters lille familie får bo her på gården, andre skal overnatte rundt på andre overnattingssteder i området, de fleste på fine Telstad gård på Telneset.
Jeg hadde fått det for meg at jeg vil lage en brudekrone til datterbruden vår. Jeg leste at slike brudekroner var vanlig skikk før i tida, særlig i bondebryllup, og de kunne være laget av metalltråd, perler, stoff og annen pynt, så jeg tenkte at det kanskje kunne la seg gjøre for meg, også. Jeg innrømmer at jeg var nokså spent på reaksjonen og var forberedt på at hun – eller brudgommen – syntes dette var en tullete idé. Men, neida, hun syntes at en brudekrone ville være flott å bruke, så da skulle det bli slik. Med litt konsultasjon fra frisør Gjertrud mente vi at vi skulle få festet den på hodet så det skulle sitte, i hvert fall under seremonien. (Den satt hele dagen helt til bruden gikk til sengs ved daggry!)
Gulvet legges i rekordfart. Her er brudens bror i aksjon
Gjesterom er klare
Brudekrona
Hjelpere har det vært mange av, noe som har vært helt avgjørende for å dra det hele i havn. Kokken, som ikke kunne være til stede på bryllupsdagen, kom i stedet torsdagen før og trengte assistenter til kutting av grønnsaker etc. Gunnhild, som var brudens forlover, hadde skjønt at det var behov for litt ekstra hjelp i dagene forut for begivenheten, og kom fra Bergen på onsdag. Sammen med brudgommens gode venn, Jonas, sto hun på kjøkkenet hele torsdag og tilberedte mat sammen med kokken, Ana, fra Portugal – og Røros. På selve bryllupsdagen fikk vi uvurderlig, fantastisk hjelp av tre driftige damer fra bygda, tidligere nevnte frisør Gjertrud, Oddhild og Inger Marie. Uten deres formidable innsats hadde det ikke blitt noe bryllupsmiddag! I tillegg var seks unge jenter i sving og serverte, ryddet og fylte på det som manglet underveis, så stor takk også til Emma, Hedda, Rikke, Ida Johanne, Ingeborg og Mia.
Tre supre damer på verandaen, Inger Marie, Gjertrud og Oddhild
Noen av jentene i sving før gjestene går til bords
Menyen – her på tysk, nydelig skrevet av Ranveig.
Men før alt dette var det treff på fredagen på parets egen gård, Ålborg, med grilling. Lørdag skulle den største begivenheten skje, og det startet på Ålborg sin seter, Belsvikvangen ved Savalen. De fleste gjester ankom i veteranbuss, som en liten ekstra opplevelse for dem. Vakkert vær, vakre omgivelser, vakre gjester og nydelig brudepar gjorde oss alle rørt, stolte og glade. Siden brudgommen er tysk, men har bodd flere andre plasser rundt i verden, mest i Sverige, var det en ulik forsamling av folk fra fjern og nær. Seremonien var kort, men fin, det ble servert spekemat fra Heidrun, med flatbrød fra deres nabo, Solveig, og det ble holdt en nydelig konsert av de tre, Rønnaug, Kjersti og Oddbjørn, i bandet Rags and feathers, med tilhørighet fra Vingelen og Karmøy. Det hele kunne ikke vært bedre og mer romantisk!
Selvplukket brudebukett
Standsmessig ankomst i Ivars nydelige gamle melkebil, flott pyntet for anledningen
Sjåfør Ivar og brudeparet
Seremonimester Arne med brudepar og forlovere
Forlover Sebastian leser vakre ord om kjærlighet
Etter avslutning på setra, bar det til Storeggen og felles gruppebilde foran huset, slik skikken var i gamle dager. Fotograf var Oddbjørn, spillemann i Rags and feathers. Deretter var det middag på låven. Og låven, ja den var nå forvandlet til et riktig passende bryllupslokale. Mange gjester fikk litt hakeslepp da de kom inn å så forvandlingen. Noe særlig bilder fra festen på låven har ikke jeg. Jeg var engasjert til å være barnevakt for brudeparets lille ettåring, og var derfor ganske opptatt og noe til og fra, men fikk absolutt med meg det meste. Brudens bror og hans kjæreste gjorde en stor innsats i kulissene både før, under og etter festen, hennes søster og hennes kjæreste var kveldens utmerkede viseverter (toastmastere) på både norsk og tysk, litt engelsk og sågar svorsk! Flere av gjestene bidro med kaker og særlig Ingvild med den flotteste bryllupskake i tre etasjer!
Brudeparet holder sin tale til gjestene
Glade svigerinner
Tid for kake
Vi er dypt takknemlige, rørt og uendelige glade for brudeparet – og litt slitne etter det hele. Nå skal vi fordøye opplevelsen og håper gjestene også tar med seg gode minner fra denne helgen som for oss er helt uforglemmelig. Tre dager, sa jeg. Ja, søndag var det kake-reste-fest, men da sto jeg for det meste i oppvasken og rydding på kjøkkenet!
Dagen derpå – tid for opprydding
Comments