top of page

Nytt beiteland

I lia under Fåsten er det en skogteig som tilhører Storeggen. Vi vil ordne mer beite for kyra våre i nærheten av gården, derfor har nå Glommen Mjøsen Skog begynt å felle trærne for oss på dette området slik at det skal bli fremkommelig og greit for dyra våre å ta seg frem og finne beite. Killingene, som nå virkelig har fått opp energinivået, skal få ta seg av en del av landskapspleien på området. Vi ser for oss at det kan bli et trivelig beiteland der geit og ku går sammen. Men først vil det måtte ryddes noe av oss mennesker når skogsmaskinene har gjort sitt. I dag ligger det store hauger med kvist og kvast der hvor det er hogget. Tømmeret som allerede er tatt ned, er lagt i pene hauger på kanten av jordet nedenfor nyryddingen. Det lukter så godt når du passerer.


Snauhogsten kan skimtes bak det gamle huset ovenfor naboens jorde



Tømmer lukter så godt!



Fine, store hauger



Fantastiske hjelpemidler



Utsikt fra øverst på teigen – en grå og forblåst dag..

For meg kan det virke ganske uoverkommelig bare å skulle rydde opp etter at tømmeret er ferdig hogget ned og fraktet bort. Likevel slår det meg hvor utrolig effektivt og lettvint alt er nå fremfor hvordan det må ha vært i eldre tider. Før motorsaga kom på -50-tallet, sto tømmerhoggerne med sin store håndsag, tigersvansen, og slet dypt inne i skogene hele den iskalde vinteren. Det hendte visst ikke sjelden at klærne frøs fast i veggen i de dårlig isolerte tømmerkoiene de bodde i. Tømmeret måtte trekkes på snøen av hester ned til islagte elver, for så å fløtes nedover når isen gikk utpå våren. Alt sammen fysisk hardt og farefullt arbeid.

Syns det her passer godt med diktet Tømmerkoievise, av selve skogens dikter, Hans Børli. Visa er udødeliggjort av Erik Bye https://sonichits.com/video/Erik_Bye/T%C3%B8mmerkoievise Vi kan forestille oss at drømmer om varme land, palmer, blomster, frukt, vin og lettkledde jenter var det som hjalp hardhausene å holde ut det enorme strevet i tømmerskogen. Skjønt, alt var ikke bare trasig. Mange av våre beste skiløpere hadde arbeidet sitt i tømmerskogen. Ja, i følge folkoristen og forfatteren Thor Gotaas, var alle skiløperne for 200 år siden skogsarbeidere. Det finnes mange historier om dem som gikk på ski for å komme frem og delta i skirenn i Oslo eller andre steder, flere mil unna. Styrken de fikk gjennom arbeidet gjorde dem til enestående atleter uten trenere – eller treningsprogrammer overhode.

Tømmerkoievise

Her er det kaldt og kustli´ Karl med snø og sno fra nord. Men langt i sør fins varme land med palmesus og sol. Der skulle vi ha vøri Karl. Vi skulle reist i fjor. Der skulle vi ha vøri Karl. Vi skulle reist i fjor.

Du har vel hørt om syden Karl der kokospalma står så lang og slank at toppen opp i sjølve himmel´n når. Der skulle vi ha vøri Karl med tigersvansen vår. Der skulle vi ha vøri Karl med tigersvansen vår.

Der vekser brød på trea Karl. Ja, tru meg om du kan. Å alle drekker palmevin av store fem-potts spann. Der skulle vi ha vøri Karl. Da hadde det gått ann. Der skulle vi ha vøri Karl. Da hadde det gått ann.

Der fins det fine jenter Karl. Dem danser rundt i ring med blomst i hår og strå om lend å ellers ingen ting. Der skulle vi ha vøri Karl hos Lola og Lu Ping. Der skulle vi ha vøri Karl hos Lola og Lu Ping.

Du sitter stur og stille Karl Du jonter på en skrå. Det er så langt til sydens vår å palmekysten blå. Dit skar vi aldri komma Karl Det kan du lite på. Dit skar vi aldri komma Karl Det kan du lite på.

5 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Comments


bottom of page