Når du hører ordet kaffekvern, tenker du sikkert på en gammeldags kvern som ble brukt til å male kaffebønner på. Mange har fortsatt en slik stående, helst til pynt, kanskje på hytta. Det vil si, med mindre du er fra Østerdalen, og har interesse for gamle hus. Da kan det nemlig hende at ordet heller gir assosiasjoner til hus. Jeg har i et tidligere blogginnlegg skrevet om østerdalsstuer. Det innlegget kan du lese her. Her kommer mer om gamle hus: kaffekvernhus.
Når man ser en slik bygning og samtidig kjenner til hva ei kaffekvern er, kan man med noenlunde velutviklet fantasi lett forestille seg hvorfor bygningstypen har fått navnet kaffekvernhus. Det var slik at den opprinnelige østerdalsstua kunne bli for liten, og da behovet for mer plass meldte seg var det enklest å bygge på stua. Den ble utvidet i lengden, og så ble det bygget et tverrøstet loft over midten av bygningen. Slik kunne huset altså likne ei kaffekvern, den ekstra etasjen på midten ble “kverna”. Noen av kaffekvernbygningene ble bygget ut i to fulle etasjer, samt kaffekvern. Fra rundt 1850 og inn på 1900-tallet ble slike bygninger vanlige. De finnes i hele Østerdalen, men er mest vanlige fra Alvdal og nordover til Tolga. (For de som ikke er lokalkjent; Tynset ligger midt mellom disse to kommunene). Bygningstypen kalles også kvistloftsstue (Rørostraktene) og jeg har også hørt oppstue. (Oppland?)
På Storeggen har det stått mange hus, som vanlig var på de fleste gårder i gamle dager. Ett av husene har vært et kaffekvernhus, noe vi ser på et bilde fra tredveårene. Jeg har hørt at kaffekvernhuset her på gården en tid ble benyttet som bolig og “skole” for unge jenter som skulle lære seg å bli dugandes gårdskoner, altså måtte de lære både husstell og mye annet. Vi vet ikke når huset forsvant fra gården. Kanskje ble det solgt av de som overtok gården etter mine besteforeldre.
Her ser vi i bakgrunnen kaffekvernbygningen som i sin tid sto på Storeggen. Det er nok likevel gampen i forgrunnen som er fokuset for fotografen.
Vi ønsket oss et “nytt” gammelt kaffekvernhus på gården. Vi var stadig på utkikk, men det var langt mellom slike til salgs. Noen ganger tok vi kontakt med eier der vi så et hus stå ubebodd (og mer eller mindre til forfall), men det var ingen som ville selge. Det er trist å se slike hus bare stå der og for hvert år bli litt mer signe og forfalne. Men en dag var vi heldige og kom over et kaffekvernhus som var til salgs, og som til og med lå bare noen få kilometer sør for oss, i Alvdal kommune.Vi fikk tilslag, merket stokkene og fikk hjelp til å plukke huset fra hverandre og kjøre det hjem. Dette var for tre år siden, og det har ligget lagret under presenning frem til sist høst, da arbeidet med å sette det opp igjen, startet.
Kaffekvernhuset før flytting til Storeggen, 2013. Huset hadde tidligere hatt et påbygg foran (øverste bilde) med bl.a. en glassveranda, men den var borte da vi så huset for første gang.
Noen av stokkene var dårlige, og sammen med snekker Svein Olav, bestemte vi oss for å bytte ut en del av av første etasje med stavlaft. I tillegg ble det tegnet på et nytt tilbygg i front. Bygningen er et av de absolutt større kaffekvernbygningene, med to etasjer samt kaffekvern på midten. Hos oss vil den øverste delen bare være loft, med ståhøyde kun midt under taket.
Snekkerne har nå gjort unna sin del av jobben, heretter skal husbonden her (og litt jeg, også) overta resten alene, eller med gode hjelpere som ønsker å bidra. Og det er langt frem til et ferdig hus!
Etter at bygningen begynte å reise seg, sees den godt fra riksveien og vi får stadig spørsmål om hva vi holder på å sette opp nå. Har vi da ikke mer enn nok plass i de to andre husene på gården? Og hva skal den store bygningen så brukes til? Jo, vi har mer enn nok plass til oss selv og nærmeste familie. Ønsket vårt er likevel å forsøke å bygge opp igjen gården omtrent som den en gang var. Bruken vil selvfølgelig bli en helt annen enn i tidligere tider.Da var gården fylt av mange arbeidsfolk, familiene var gjennomgående store og mange generasjoner bodde sammen og her var skysstasjon og overnatting for kongens menn på gjennomreise mellom Nidaros og Oslo. Vår drøm er å kunne fylle gården med folk og ulike aktiviteter. Hva det blir til til slutt, vil tida vise. Har du klave får du ku, sier et munnhell. Så har vi hus, får vi vel folk i dem etter hvert, også?
Under ser du den spede begynnelse av nyoppsettingen av huset. Pr i dag er taket nesten på plass, dvs såpass at det er tett, og da gjenstår bare resten! Her har vi ingen tidsplan, det blir ferdig når tida er inne.
Kilder til dette innlegget har vært Tynset bygdebok, bind V og Norsk kulturminnefonds Rapport 2013:1.
Som vi ser, står bygningen nå alt for tett opptil stabburet. Dette må derfor flyttes litt lenger utover fra huset og mer til høyre, og det skal da også snues, slik at døra vil vende mot tunet. Den delen av første etasje som er delvis skjult av stabburet, er der det var for dårlig tømmer og som derfor nå blir laget i stavlaft.
Bình luận