Det er en kald vår i Østerdalen i år. Snøbyger og en isende vind snerrer rundt hushjørnene og sola må kjempe hardt for å komme til med en liten varmende stråle nå og da. Ulike dyrkingsprosjekter må fortsatt gå for seg innendørs og står rundt omkring i vindusposter. Heldigvis hjelper det litt at vi også har et lite drivhus der det har begynt å dukke opp små spirer av ulike slag. Det er eldstedatter og kjæresten som er største drivkraften bak dyrkingsprosjektene.
Vi er glade for at de vil ha oss med på laget, for snart flytter de til sin egen gård! De er lykkelige nye eiere av en flott gammel gård på Fåset, bare fire kilometer fra Storeggen. Der kommer det til å bli nytt liv på mange måter, for snart blir de foreldre, også. Vi gleder oss selvfølgelig med dem – både over gården og vårt kommende barnebarn. Vil du følge med på deres videre ferd mot bondelivet finner du dem på instagramkontoen @aalborg_gaard.

Ellers går det seg stadig til i kaffekvernhuset, og i helgen har det blitt innviet med overnatting av sønnen og hans kjæreste. Det til tross for at det mangler et par dører – inn til bad og vaskerom, – som er forsinket fra leverandør på grunn av, ja du gjetter riktig – koronaen. Huset er foreløpig ganske sparsommelig møblert, men fullt brukbart for en overnatting.




Mens jeg er inne på den, koronaen, altså, kan jeg opplyse at vi fortsatt er forskånet fra noe særlig smitte her i fjellregionen. Det har vært et og annet spredt tilfelle, men ingen videre spredning, så vi føler oss veldig heldige.
Gårdsdriften går sin gang, og det er en stor lettelse å ha fått et godt og funksjonabelt fjøs. Nå har kalvingen vært i gang noen uker allerede og de små fyker rundt og leker med hverandre, snuser på de andre dyra og ser ut til å stortrives. De første par, tre dagene etter at de har kommet til verden får de være i en egen kalvebinge med moren. Deretter slippes mor tilbake til de andre kyra igjen, mens kalvene da selv kan gå inn i bingen når de ønsker det, eller utenfor der de store dyra er. Vi gleder oss til de skal slippes helt ut av fjøset og får løpe rundt på det grønne jordet utenfor, men foreløpig er det ikke spor av grønnskjær, alt er bare brunt, så det vil fortsatt ta noen uker før de slippes.







Noe minner likevel om vår utenfor, det kvitrer og yrer av liv både rett utenfor vinduet vårt og lenger unna, på Tyvesletta og på jordene. Traneflokken har, tradisjonen tro, dukket opp på sletta og skvaldrer med sine skarpe skrik sammen med noe av sangsvanene som har trukket oppover Glomma ettersom isen har gått. I fuglekassene våre forberedes det også for nytt liv og det er travle tider for småfuglene der de flyr frem og tilbake og ordner til sitt bo. På bakken under fuglebrettene våre er det en haug med fuglefrø og der får fuglene daglig selskap av ekornfamilien som bor like i nærheten. Bonden vår observerte nylig at de har blitt til fire. Geitene våre koser seg også utendørs og har begynt å finne spiselige ting over alt, og selv Gudleik Knotten-katten godtar å oppholde seg noen timer utendørs, tross den varmekjære og litt late katten han har blitt.






Alt i alt er vi ved godt mot og har trua på varmere vær og bedre tider i landet ellers.
Comments