Gudleik Knotten er en figur i Kjell Aukrust sitt Flåklypa-univers. Du kan lese tidligere innlegg om Knotten her og her.
For åtte år siden fikk vi en katt på gården vår, det var Gudleik Knotten, til daglig kalt bare Gudleik. En formidabel musejeger, om enn tidvis noe bedagelig, som kastrerte katter ofte kan være. Da Gudleik var liten, var det mye mer fart på ham. Han hadde en yndlingslek med å løpe opp en trapp, gjennom andre etasjen og ned den andre trappa i huset. En gang gikk det alt for fort for ham, og han greide ikke å svinge eller stoppe da han kom ned og raste rett inn i pipa med hodet først.
Her gikk det for fort for Gudleik.
Det så ikke bra ut. Pannen svulmet voldsomt opp og den nydelige lille pusen vår så nesten grotesk ut. Vi var sikre på at vi ville miste ham. Men Gudleik klarte seg, kulen forsvant og han fortsatte med sin musejakt og turer rundt i nabolaget, særlig på kveld- og nattestid.
En gang var han borte flere dager før han igjen dukket opp, litt mer pjusk i pelsen, tynnere og med et øre som det tydelig var bitt av en bit fra. Han holdt mer seg på hjemlige trakter etter dette og etter hvert som han ble eldre har turene ut blitt kortere og han har begynt å okkupere hundesenga. Han har skarpe klør, og har satt seg i respekt hos hundene så de lar ham være i fred og legger seg selv på gulvet. I fjor sommer kom det en liten kattefrøken til gards. Da ble det en mer sosial og lugnere Gudleik, som tydelig setter pris på lille Olianes selskap. Han liker ellers å følge etter oss mennesker når vi er ute, blir også gjerne med i fjøset. (Oliane Sjulhusvangen, budeie fra Alvdal – også i Flåklypauniverset).
Forrige uke var vi, bonden og jeg, på en liten utenlandstur noen dager. Sønnen var igjen på gården, så dyra ble godt ivaretatt. En dag fikk vi en oppringning fra en hyggelig – og litt fortvilet – dame. Hun hadde kommet til å kjøre på en svart og hvit katt nede på riksvei 3. Hun hadde etterpå sett at katten hadde beveget seg oppover mot gården, men var sikker på at bilen hadde truffet den. Vi ga beskjed til sønnen om at han måtte lete etter Gudleik og så for oss at han lå et sted og led og kanskje døde. Han lette i to dager, men katten var ikke å se, heller ikke på de vanlige plassene han pleide å ligge og slappe av, på låven eller i andre uthus. I det vi kom hjem og gikk mot huset, snakket vi om ham og var enige om at nå var han borte for alltid. Plutselig ser vi noe bevege seg nede ved gamlefjøset, og der kommer det et ynkelig vesen over tunet, en forkommen liten Gudleik. Han drar på det ene bakbenet og da vi kommer nærmere ser vi at han har et par sår i hodet også. Han mjauer og vil være med oss inn og sjangler med kurs mot matskålen. Han spiser og drikker godt, og legger seg så på et mykt teppe og sovner. For hver dag som har gått, har han kommet seg betydelig. Han går nå helt fint igjen, kan til og med løpe litt, og han har god matlyst. De første dagene ville han kun være inne, men nå er han igjen ute i lange perioder, gjerne sammen med Oliane, akkurat som før. Vi føler vi har vært vitne til et lite mirakel! Kanskje stemmer det at katter har ni liv – i så fall har Gudleik fortsatt seks igjen. Vi er takknemlige for at damen som kjørte på pusen vår meldte fra, tusen takk til henne!
Gudleik, litt medtatt etter kollisjon med bil på rv3
Ute igjen, sammen med Oliane
コメント