Gandhi på eventyr
- storeggen
- 7. apr. 2013
- 1 min lesing
Gandhi, hunden vår, har blitt stor. Han er nå nesten sju måneder gammel, og har utvidet radiusen sin ganske betraktelig den siste tida. Han får som regel springe løs rundt på gården når vi er hjemme. Når det ikke er mennesker hjemme på gården oppholder han seg i fjøset (med mulighet for å gå ut i en liten luftegård), eller i en hundegård med et lite hundehus. Han er veldig kosete og sosial, og er ekstra glad og leken når flere av familiens medlemmer er hjemme. Vanligvis er Gandhi en fredsommelig og rolig liten fyr. Imidlertid sier han fra når noen han ikke kjenner nærmer seg hans territorium, det være seg rådyr, skjærer, ekorn eller mennesker, men så snart vedkommende (menneske) hilser og viser seg å komme i fredelig ærend, er han like glad og hengiven.

I farta!

Begge synes å elske og hate hverandre. Eller er det bare vennskapelig erting mellom Gandhi og ekornet?

Et eller annet fanger oppmerksomheten…

Tar en tur på jordet for å sjekke hva som finnes der – følger noen gamle dyrespor først

Nei, det er mer spennende i de snøbare veikantene. Mange nye lukter som må undersøkes

Her var det et eller annet ulidelig spennende! Hele hodet forsvinner ned i snøen

– og kommer opp igjen med noe i kjeften!

Den stakkars musa er et morsomt leketøy

– men så blir den kjedelig og etterlates aldeles død på veien

Nede på gården inntas vokterposisjon igjen

Gandhi er med der det skjer, her med snow board på jordet

Koselekegandhi!

Kan hoppe høyt!

Skitur er også gøy!

Ikke Sfinxen, – men Gandhi av Storeggen 😉




Kommentarer