Mor og mommo var superbakere. De tryllet frem alt mulig av tradisjonsbakst og andre godsaker. Hjemmebakt flatbrød var selvskrevet på middagsbordet. Etter at mor døde, var vi så heldige å få flatbrød fra tante på Tynset. Det kom gjerne en liten kasse til jul som vi fordelte utover året. De siste par, tre åra har hun sluttet å bake. Forståelig nok, hun fylte nitti år i mai.
Vi har prøvd oss på flatbrødbaking selv, og joda, det har da blitt spiselig og til og med fått godord fra middagsgjester. Likevel – jeg har liksom ikke vært helt fornøyd. Jeg syns det har blitt for hardt og tykt, det har vært litt vel mye tilfeldigheter som har rådet i deigen, og jobben har tatt ufattelig lang tid. Gamle oppskrifter er altså meget lite presise i mengdemål!
Jeg var derfor svært fornøyd med at bygdekvinnelaget mitt, Fåset, skulle arrangere kurs i flatbrødbaking. Yngstedatter ville være med, så vi var to i lag som møtte opp på kurset i går formiddag sammen med tre andre deltakere og kursholderne Karen og Anne Kari. Det var på forhånd satt et tak på max seks deltakere, så dette var perfekt.
Live Johanna er i gang med utkjevling av første emnet
Anne Kari er klar til å bistå Berit
Sånn rulles leiven på stikka
Dette går bra, den henger på og er fortsatt hel
Den løftes over
og rulles ut på den varme takka
Det gikk jo fint!
Karen gir gode råd mens vi venter på at den skal bli sprø og fin.
Nå er den ferdig stekt og brettes sammen før den stivner helt.
Det ble til sammen en anselig stabel med flatbrød, og kursholderne, her ved Karen, virket fornøyde med sine elever. Og yngste elev, ja hun var i hvert fall fornøyd og ble dessuten kåret til “best i klassen”! Tusen takk til Fåset bygdekvinnelag og til Karen og Anne Kari!
Comentarios