I vårt moderne samfunn var det i mange år noe avleggs å bruke ved som oppvarming. Elektrisitet og parafinovner erstattet de gamle vedovnene i mange hus og leiligheter og det ble et enklere liv for mange. Aller minst vedfyring var det på 1970-tallet. I mitt barndomshjem hadde vi flere varianter av oppvarming, både elektrisk, paprafinovn og vedovner. Men mange mistet kunnskap om hvordan de skulle få fyr på et bål med vedkubber, og ikke minst hvordan veden skal behandles fra treet hugges i skogen til den kan legges i en ovn for å brenne rent og gi god varme. Med de nye rentbrennende ovnene er det heldigvis blitt mer vanlig å fyre med ved igjen, og det brukes ofte som tilleggsvarmekilde.
For noen år siden kom det en bok av en norsk forfatter som omhandlet nettopp ved. Boka heter “Hel ved”, og forfatteren er Lars Mytting. Boka, som kan sies å være en hyllest til ved, er i tillegg en praktisk bok om blant annet treslag, redskaper, kløyving og stabling. Boka ble, nokså overraskende også for forfatteren, en stor suksess. Ikke bare i Norge, men også i en del andre land, bl.a. Sverige. Jeg lærte ganske mye av den boka. Bl.a. at vedfyring ikke gir økte klimagassutslipp så lenge forbruket er i balanse med tilveksten. Norske skoger binder i dag halvparten av co-2 utslipp i landet. Vårt årlige vedforbruk er bare tolv prosent av tilveksten og under en halv prosent av alt skogvolumet i Norge. Vi burde altså fyre mye mer med ved. Men det er viktig at veden er god – har riktig tørrhet og at det brukes rentbrennende ovner. Da skulle vi unngå den lokale forurensningen som forekommer på kalde vinterdager i byene, når stillestående luft formørkes av sotpartikler og gjør det vanskelig å være ute for barn og lungesyke.
Hel ved er forøvrig et positivt uttrykk som brukes om personer – veldig skikkelige personer, tvers i gjennom ærlige, redelige, ekte og som står opp for sine verdier. Slik vi vel ønsker å være, alle sammen.
Nykløvd ved lukter så godt! Noen dager etter påske, altså i slutten av april, var bonden her i full gang med å gjøre i stand neste vinters ved. For en ting som er sikkert er det at det, i hvert fall her hos oss, kommer en ny vinter med frost og kulde – selv i disse skumle varme, klimaendringstider. Nå er veden berga og det gjenstår bare å stable den i det nye vedskjulet. Det må bare få et støpt gulv først.
留言