Lørdag startet nok en gang med regn og dårlige utsikter til en fin utedag. Men, husets mest ivrige friluftsmenneske hadde slett ikke tenkt å la det stoppe seg fra en tur i det fri, til og med med overnatting denne gangen! Tre av de andre som hadde planlagt å være med, var blitt syke, så vi endte opp med to tobente turgåere, og en firbent, nemlig Bjørk. Regnet ga seg faktisk, og vi fikk en nydelig tur rett i nærmiljøet vårt.
Denne dagen startet “Friluftslivets uke”, og starten på uka skulle nettopp være en “natt i naturen”. Det er fantastisk å oppleve alt i naturen på tidspunkter man ellers sjelden er der ute. Alt er vakrere, mer stille, mer friskt og luktene sterkere enn ellers. Selv om turen gikk i nærmiljøet vårt, var ikke ruta kjent for oss, men vi satte kursen mot et vann vi visste om, og var heldige å finne en perfekt teltplass, like ovenfor vannet. Teltet kom opp, bålet ble tent og det var bare å nyte natta i det fri!
Vannet der vi slo leir, heter Karivangtjønna og ligger ikke langt fra der kyra våre går på beite om sommeren. Historien forteller at Storeggen si sæter opprinnelig lå ved Karivangtjønna, men at den på et tidspunkt ble flyttet til Moanlangsætra. Årsaken til at de flyttet et helt sæteranlegg, var at budeiene opplevde frykrelig mye uro fra underjordiske. De plaget dyr og mennesker så ille at det ikke lenger var råd for dem å sætre der. På den nye plassen laget de et kors i mønsåsen for å beskytte stedet mot det plagsomme huldrefolket. Jeg har skrevet om de underjordiske i et tidligere innlegg , som du finner her.
Vår første overnatting ved Karivangtjønna forløp helt uten tegn til noen andre enn oss selv og Bjørk. Vi sov riktig godt, og våknet til en litt skytung morgen, med regnvått gress og lyng. Etter en fin frokost med nylaget brød på bålbrenneren og varme fra bålet, var vi klare for en ny vandring videre. Vi satte kurs med kart og kompass og fant veien ned mot mer kjente trakter, midt i Fådalen, bare noen kilometer hjemmefra.
Comments