I arbeidet med å sette i stand huset vårt, har jeg forsøkt å innhente kunnskap for å kunne gå nennsomt frem og ikke ødelegge husets historie og sjel, samtidig som det skal være et funksjonabelt hus å bo i, tilpasset vår tid. For eksempel har vi brukt linoljemaling på de gamle materialene så langt det har latt seg gjøre. Jeg var så heldig å bli forært boka “Gamle trehus” av en venn, da hun hørte om dette store prosjektet vårt. Der kan man hente kunnskap og inspirasjon i det meste som angår historikk, reparasjon og vedlikehold av gamle trehus, og boka er et flott oppslagsverk som vi har hatt mye glede og nytte av.
Fra den ovennevnte boka har jeg hentet informasjonen som følger under. Linoljemaling har antakelig blitt brukt innomhus helt tilbake fra 1500-tallet. Tida mellom 1650 til 1760 kalles barokk, og det var på den tida malte interiører kom i bruk i Norge. Det var vanlig med kraftig fargebruk og sterke kontraster. Marmorering ble etterhvert vanlig. Fargevalget var avhengig av både tilgangen og kostnaden på maling, men også mote, noe som var påvirket av internasjononale strømninger. Det var også stor variasjon i de ulike delene av landet.
Tida etter barokken, rokokko, 1760-1790, var preget av lysere interiørfarger. I gamle hus der interiøret er bevart fra denne perioden, kan vi likevel se mange og sterke farger i ett og samme rom. Kjøkkenet på Damsgård i Laksevåg, malt i 1770-åra er avbildet i boka. Der ser vi blått, grønt, gul oker og blek fiolett, samt en malt brystning som illuderer mahogni – alle fargene i ett og samme rom.
Sommerstua (“Gammelstua”) vår, med dens originale malingen med mørk rød brystning som mahagniimitasjon, okergul vegg som illuderer silketapet, og stolper som likner søyler med kapitéler på toppen.
Også neste periode, klassisisme, 1780-1810, bar preg av mye av de samme fargene som under rokokkoen, men noen nye varianter, som blek rosa, ble moderne. I Østerdalen skal de nye stilimpulsene ha kommet tidlig, i motsetning til mange andre deler av innlandet. Der ble denne stilen så populær at fargene og dekoren holdt seg i bortimot 80 år. Et eksempel er at det ble malt mørke brystninger og noe lysere, f.eks. gule vegger over. Hos oss ser vi dette fortsatt i sommerstua som ble malt og dekorert i 1856.
Neste epoke kalles empire og varte fra 1800 til 1835, og deretter kom senempire, biedermeier frem til 1870. Nå ble innredning og farger fra ulike stilretninger brukt i forskjellige rom. På denne tida ble det vanlig hos de fleste å male gulvene, ikke bare i de fineste rommene, som tidligere.
Her ser vi litt av fargene som vi fant under overflaten. Bildet viser dog en blekere versjon enn virkelighetens farger.
Da vi skulle male i storstua, gikk vi grundig til verks med å lete frem de originale fargene som har vært der. Stua var gul, men malingen var svært falmet og varierte i intensitet. Vi trodde først det hadde vært mørk rød brystning, da den fargen dukket opp nederst, under det gule. Men da vi også fjernet litt av den røde, var det en sterk gulfarge under den igjen. Vi fant videre blått under de rød/rosa stolpene som forbandt panelene sammen, og da var jo kombinasjonen gitt.
Jeg tvilte meg frem til å bruke denne kombinasjonen, da blått og gult ikke er to farger vi som umiddelbart tenker vil passe sammen. Siden vi hadde bestemt oss for å forsøke å tilbakeføre stua mest mulig slik den en gang har vært, ble det likevel til at vi tok sjansen på å velge disse fargene. Noen i huset har allerede kalt stua for “svenskestua”, men jeg tror vi prøver å holde oss til “storstua”. Den passer navnet, også, for der er det plass! Jeg vet ikke i hvilken stilperiode stua først ble malt. Det er tydelig at den, i hvert fall delvis, har blitt overmalt minst to ganger, og brystningen likner den samme som er i sommerstua, så kanskje ble den malt for andre gang samtidig med sommerstua.
Daglig foregår det nå malearbeid inne i stua. Det skal noen strøk til, og taket er det tyngste. Når vegger og tak er ferdigmalt skal gulvet legges og males, og så kan vi begynne å fylle stua med møbler. De originale skapene må restaureres, så det er fortsatt en stor jobb igjen før alt er på plass, men sannelig tror jeg det blir julefeiring i storstua i år!
Commenti