Dyra våre er inne! Endelig har de fått sitt nye hjem, der de vil få det godt. I nyfjøset er vi trygge på at dyrevelferden er absolutt så god som den kan være, og når i tillegg arbeidsforholdene for oss på to ben også blir som en drøm, kunne vi ikke vært mer fornøyde.
Det var på høy tid. Høsten har til alt hell vært mild og snill med dyra som har gått og ventet. Utendørs mye av tida, men med rundbuehaller som har gitt dem ly for vind og vær. Og bonden har vært glad for manglende minusgrader så vi har sluppet frosne vannledninger som vi har opplevd så mange ganger før. Men nå var det slutt på mildværet. Siste uka har kuldegradene kommet for fullt, og i går, da dyra endelig skulle få komme inn i nytt hus, krøp gradestokken ned mot tjue blå, kalde grader.
Lenge å vente for disse små
Mørket faller på og fortsatt er bølingen ute
Det ryddes og plukkes rot og skrot for at dyra ikke skal få i seg noe de ikke skal
Og innredningen kan brukes til turnstativ inntil videre
Halm fordeles
Birka finner gjerne en mus eller to i halmen, mens vi tar en pust i bakken
Fôr kjøres inn
og så er alt klart for hovedpersonene
Det tok tid før det siste nødvendige av sveising og liknende var såpass ferdig og på plass at dyra kunne tas inn. Mørket hadde falt på og det ble derfor en ekstra utfordring å lokke dem inn. Kuer er flokkdyr, og snur én, snur alle. Så kunne en tro at dersom én går inn, går alle etter, men neida, sånn fungerer det ikke. Det var nok veldig skummelt å nærme seg ukjent område, og gå inn i et opplyst hus de aldri hadde sett før. Ei ku, Smil, lot seg imidlertid lokke inn og etter henne kom tre, fire andre mindre kviger. Mens resten av flokken fortsatt løp rundt ute i kulda, kunne disse rolig stå og kose seg med deilig fôr på splitter nytt fôrbrett.
Komma da kuaaa!
Hele flokken er på rett vei…
Smil fører an og kommer inn med noen av de andre nølende etter
De kan virkelig kose seg inne i det lyse, varme nyfjøset
De andre er mer skeptiske og står og undrer litt på hva dette skal bety, og så snur den første…
Mange runder måtte til for å få med resten. Kuer og kalver løp hit og dit, noen klarte å finne flatsiloen som er lagt på motsatt side av fjøsinngangen som de skulle inn gjennom og ble stående å slafse i seg fôr. Da var det fånyttes å lokke med kraftfôr. Noen runder ute på jordet ble det også – i mørket. Flere ganger nærmet de seg inngangen på fjøset, men angret seg og snudde og løp tilbake. Det var absolutt øyeblikk som vi lurte på om dette i det hele tatt ville gå, men så, på et tidspunkt fant de vel ut at det ikke var gøy å leke mer, og dermed tuslet de inn, den ene etter den andre.
De tre minste og nyest ankomne, Robin, Birger og Fantorangen var de enkleste å få inn, de fulgte greit med i grime
Birger minstemann
Åh, så herlig i halmen!
Og masse deilig fòr
Oksene måtte vente til i dag, og fikk skyss
Inn på hengeren med oksene. Ikke så lurt å la dem gå opp selv tenkte vi, klok av skade
På vei ned for å hente aller siste last i dag
Vi håper og tror dette var siste gang vi skulle flytte dyra inn på et fremmed sted. Nå er de alle på plass. Oksene, som den siste tida har fristet tilværelsen i den gamle møkk-kjelleren som har fungert som fjøs siden de første kvigene kom for sju år siden, har nå fått sin egen del av nyfjøset. Kalvene får boltre seg i deilig halm, og kan stikke seg litt unna innpåslitne mødre om de ønsker, og alle har fått madrasser å ligge på. Det ser ut til at de har slått seg til ro allerede og er fornøyde med at de til slutt tok sjansen på å sette føttene innenfor dette opplyste kueldoradoet.
Takk igjen, til Olav Urset Østigård fra Rådhuset Vingelen, som har styrt prosessen med alle involverte fra første stund. Tidsplanen har holdt på mirakuløst vis, og arbeidet som har vært utført har etter vår vurdering, vært utmerket. Uten forkleinelse for noen av de andre, må snekkerne fra HK-bygg også fremheves. De har vært effektive, grundige og dessuten hyggelige å forholde seg til. Også noen vi har sett mye til de siste dagene er ungguttene som har skrudd og sveiset innredningen under ledelse av Jørgen Mælen. Noen av dem har jobbet til sent på kvelden – etter skoletid – for å få jobben gjort. Andre som har stått på sene kvelder siste tida er elektrikerne fra MK Elektro og rørleggerne fra Tynset Varme og Sanitær. All ære til dem, også! Mange flere har vært involverte og vi takker alle som har bidratt på til ulikt vis. Også naboer og andre som har kommet med oppmuntrende tilrop underveis. Vi opplever at alle gleder seg på våre vegne. Vi vet at det fortsatt gjenstår noe elektriker- og rørleggerarbeid i huset, men så lenge dyra er inne og har det greit, lever vi godt med det. Nå begynner en ny æra på Storeggen. La oss håpe den varer riktig lenge. Selv er vi slitne og støle etter å ha løpt etter kyr, slept grinder og håndtert tunge greip for å fordele halm og fôr. Men veldig glade og stolte over nyfjøset vårt.
Comments