I dag er det 8.mars, altså DEN INTERNASJONALE KVINNEDAGEN, for dere som ikke vet det. Det er faktisk hundre år siden dagen ble markert for første gang i Norge. Da hadde kvinnene her i landet hatt stemmerett i to år, noe som slett ikke var kvinner forunt i de fleste andre land. I anledning dagen, har jeg lyst til å trekke frem min farmor, Borghild.
Her er Borghild rundt 10 år gammel. (Fotograf ukjent)
Borghild vokste opp i bygda Tylldalen i Tynset, som nest yngst av sju søsken. I 1921 giftet hun seg med min farfar, og sammen fikk de etter hvert fem barn. Familien bodde nær “stasjon” på Tynset, og farfar jobbet som såkalt handelsfullmektig på Samvirkelaget. Farmor var hjemme med barna. Farfar var medlem av herredsstyret, som det het dengang, i to perioder fra 1926 til 1931. Så hadde familien sannsynligvis noen år uten direkte politisk engasjement og krigen som kom i 1940 hindret jo også det. Men så, i 1948-51, finner jeg farmor Borghild på lista over representantene i herredsstyret. Hun er nå ferdig med småbarnsstell, og har tydeligvis overtatt etter farfar til å være med å påvirke samfunnet rundt seg. Jeg kan ikke finne noen andre kvinner på fast plass i herredsstyret verken denne perioden eller tidligere. Det fantes en vararepresentant i perioden 1938 -40, Målfrid Berg, som vararepresentant for Bondepartiet, som det nåværende Senterpartiet het dengang. Samtidig med farmor Borghild, satt Karen Grønn Hagen som vararepresentant, også for Bondepartiet. Grønn Hagen er siden blitt kjent som den første kvinnelige statsråd i en borgelig regjering, da hun ble sjef for Familie- og forbrukerdepartementet i Jon Lyngs regjering i 1963.
Her har farmor Borghild blitt 55 år gammel. (Fotograf Skjøtskift)
Men tilbake til farmor. Som mannen sin før seg, var hun medlem av Arbeiderpartiet. Tønset Sosialdemokratiske Forening, som Tynset Arbeiderparti siden sprang ut fra, ble stiftet i 1913, altså samme år som kvinner fikk stemmerett her i landet. Partiet jobbet bl.a. for “bekjempelse av drikkeondet, bedre folkeskole, fritt skolemateriell og tilsetting av lege og jordmor på fast lønn”. Alle viktige kvinnepolitiske saker, verdt å kjempe for, synes jeg.
Også ett av de fem barna til farmor ble særlig aktiv politisk, nemlig min fars tvillingbror, Bjarne. Til tross for sin unge alder (han var født på høsten i 1927), var han aktiv i motstandsarbeid under krigen, og flyktet til slutt over til Sverige. Senere satt også han i mange år i Tynset herredsstyre. Siden ble han vararepresentant på Stortinget og han var varafylkesordfører i Hedmark i flere år. Også min far var politisk aktiv, men på et annet nivå enn tvillingbroren, og ikke på Tynset.
Litt morsomt for meg å oppdage, er det at min oldefar på morssiden, Peder, i flere perioder allerede fra 1893 satt som representant i Tynset herredsstyre. Fra 1914 og frem til han døde i 1921 representerte han “Frisinnede Venstre” som var et utbryterparti fra Venstre etter unionsoppløsningen i 1905. I tillegg til at kvinner ikke hadde stemmerett før 1913, hadde de heller ikke lov til å besitte eiendom. For Storeggen, gården som nå er vår, førte det til at den gikk over fra min oldemors familie, til hennes eldste stesønn, som fikk odelsrett da faren hans ble eier av gården ved å gifte seg med oldemor. Slik gikk gården etter hvert helt ut av slekta, da stesønnen solgte den så sent som i 1961. Da var jeg allerede født, så dette er altså ikke en veldig fjern fortid for meg.
Jeg husker farmor som en snill og god bestemor. Hun døde dessverre tidlig, da jeg var elleve år, og jeg kan ikke huske hun pratet noe om politikk eller det hun hadde vært med på. Jeg tror ikke farmor feiret kvinnedagen, eller at hun i det hele tatt kjente til at det fantes en slik dag. Her på Tynset er det fortsatt skuffende lite blest om dagen, og for meg har det i år vært en helt vanlig søndag, bestående av det vanlige gårdsarbeidet. Mitt lille bidrag på dagen er dette blogginnlegget, en hyllest av våre formødre (og forfedre) som har bidratt til at vi lever i en fantastisk velferdsstat, som mange bare kan drømme om. Vi som er jenter og kvinner i landet vårt i dag, enten vi er født her eller har kommet fra andre deler av verden, skal være så ufattelig takknemlige for det de før oss har gjort. At det har kostet, er det ikke tvil om, og vi skal passe på det de har oppnådd, og ikke ta det for gitt. Og vi skal fortsette å jobbe for de ulikhetene som dessverre fortsatt eksisterer, selv i Norge, og ikke minst i andre land. Uansett, en stor takk til farfar og farmor, oldefar, onkel og alle andre, som har jobbet for at jeg, mine barn og alle andre i dag lever i et av verdens beste land, enten vi er kvinne eller mann. Jeg er stolt av å være etterkommer av farmor, første kvinne i Tynset herredsstyre! GRATULERER MED DAGEN, ALLE JENTER OG KVINNER!
コメント