top of page

Friluftsliv i det nære

storeggen
DSC_0391

Det er en trolsk og vakker stemning ved det lille vannet når mørket er i ferd med å senke seg


Friluftslivets uke startet i helga. Det betyr mange ulike arrangementer rundt om i landet, både for voksne og barn. For min del hadde jeg lyst til for tredje året på rad å markere starten på uka med natt-i-naturen, altså overnatting utendørs. Ja, eller, mer presist, i telt. De to foregående åra har jeg vært på tur med andre, i fjor var vi fem som dro på tur og fire som overnattet. I år var det ikke noen som kunne være med, så alternativet var å dra alene, om det skulle bli noe av. Først tenkte jeg at det var uaktuelt, men etter hvert som helga nærmet seg skjønte jeg at dette ville jeg faktisk gjennomføre alene. Kanskje for å utfordre meg selv litt og kjenne på følelsen av å være alene ute en natt, langt fra folk. Helt alene ble jeg forresten ikke, for elghunden Birka fikk rett og slett ikke noe valg om hun ville være med eller ikke. Jeg tror også hun hadde sagt et jublende ja om hun hadde kunnet.

Så fryktelig langt fra folk var vi dog ikke, Birka og jeg. Så utrolig heldige er vi jo, som har fjell og skog rett utenfor dørstokken. Jeg kjørte en drøy mil, parkerte bilen og trasket et kvarters tid før jeg satte opp teltet. Da var det allerede begynt å nærme seg skumring, så det var greit å få tent bålet og få sovepose og liggeunderlag på plass. Så kunne resten av kvelden nytes med en god bok i lyset fra en hodelykt, horisontalt i teltet og en sovende hund utenfor i forteltet.

Søndagen startet tidlig. Kvart over seks ble jeg vekket av solstråler gjennom det lille nettingvinduet i teltet. Birka var lysvåken og klar for å lufte seg og etter å ha gnidd verste søvnen ut av øynene, var også jeg klar for å krype ut av teltet og møte dagen. Jeg hadde en god følelse av å ha all verdens tid, ingen andre å ta hensyn til eller noe å rekke så jeg forhastet meg ikke. Etter en særs enkel, men lang og god frokost, pakking av telt og utstyr, hadde det allerede gått et par timer og Birka og jeg ruslet nedover mot bilen igjen. Der ble all bagasje etterlatt, og så gikk vi på fjelltur! De høye toppene har fått være i fred for meg denne sommeren, men det er faktisk veldig fint på knappe tusen meters høyde også!

I tillegg var sommervarmen kommet tilbake og anorakk og ulltrøyer fikk vike til fordel for singlet. Vi fikk en nydelig formiddag på fjellet, og jeg hadde overlevd uten at det var det minste skummelt en natt i naturen.

1 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle
2023

2023

Comments


bottom of page